Publisert

Levende jord

Levende jord

Noen gode råd om levende jord og planter av Morten Bragdø

Levende jord
Levende jord eller Ø-kompost, er sjelden vare blant «jord»produkter på markedet.

Dette er en kompostert jord som vi har benyttet som vårt førstevalg siden 1990 tallet. Vi har i hele denne perioden hatt god kontroll med det ferdig komposterte produktet, gjennom danske og norske private og statlige analyseselskaper og godkjenninger. I tillegg har vi internt hos oss gått mye lenger, ved å underlegge jorden et forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet vårt varte i tre år, der ø-komposten var en av mange parametre i vår søken etter en mer effektiv, miljøvennlig, og plantevennlig produksjon.  Jeg satt selv og telte mikroorganismer fra hundrevis av jordprøver i disse årene. Jeg tok tusenvis av bilder og videoer. Du kan for eksempel søke opp «amoeba eats green» av Morten Bragdø, og se hva som er mulig å se der nede i jorden. Resultatet av disse forsøkene var gode, og de viste at vi fikk sunnere og kraftigere vekst samtidig med at alle sykdommer og insektangrep forsvant fra produksjonen vår i planteskolen. Dette er naturligvis en kortversjon, men likefullt essensen av våre erfaringer.

Det følger noen forutsetninger med å benytte kompostjord. For at den skal yte til plantene, må den fôres på naturlig vis. Slik alle planter i hele verden har det i livet sitt. Jorden må få tilførsel av organisk materiale, enten i form av mengder med løv og proteinrike nøtter og lignende, eller ved å tilføre Lupin&HønePøne. LHP er ikke gjødsel, men mat til mikroorganismene. Den består av tilnærmet det samme som plantene finner i naturen, bare i pelletsform. Ø-komposten(så, prikle og pottejorden/levende jord)  vår er god og utholdende nok til å klare seg selv i 2-3 måneder, avhengig av hvilke krav planten som står i jorden stiller. Etter det, eller helst litt før, tilfører vi LHP på forskjellig vis til forskjellig sted og plante. Men bare ei gang i året!

Litt plantefysiologi
Det er slik at når planter ber om mat, lekker de ut karbohydratstoffer (biokjemiske stoffer) gjennom røttene. Det er disse som lokker og fôrer de helt spesielle mikroorganismene planten trenger den dagen for å skaffe seg akkurat det mineralet, næringsstoffet eller aminosyren den trenger for å gjennomføre en oppgave i sin vekst. Disse sekundære biokjemiske stoffene er et produkt av fotosyntesen. Det er gjennom den at plantene kan produsere mange hundre forskjellige av disse livsnødvendige sukkerholdige biokjemiske stoffene.

For alle løvfellende hageplanter er det naturligvis helt i orden at de ikke har blader om vinteren. De har da også svært redusert rotaktivitet(øker med temperaturen og bladsprett om våren). Det er verre da med en rekke stueplanter som lever inne, og ofte under svært kunstige, og for planten vanskelige forhold. Fram til vi begynte å bruke Ø-komposten på stueplanter, hadde vi bare benyttet torvjord. Den er i utgangspunktet steril, så vi måtte hele tiden gjødsle plantene for at de skulle vokse. Likevel var det mange utfordringer som dukket opp, som skadedyr, brune blader, flekker…. og det meste av dette er egentlig uungåelig om man ikke har god nok luftfuktighet, lav nok temperatur, og godt nok lys. De fleste tropiske planter(som er de fleste stueplanter) er vant med temperaturen på 23-25 grader som i stuene våre. Men samtidig med en slik temperatur så er de vant med 10 ganger mer lys, og ofte 80-90% luftfuktighet. Ikke 30-40% som i stuene våre. Det er klart at det er konfliktfylt for en plante å skulle leve godt under våre stuelige forhold.

Plantene har flere mekanismer for å overleve vanskelige forhold, og for å tilpasse seg en evig søken etter nye leveområder. Som tidligere nevnt så er fotosyntesen viktig, og den står for rundt 95 % av en plantes energibehov. Når lyset er godt nok vil alle plantens funksjoner være aktive. Det vi virkelig ser dette på, er plantens påvirkning av jorden. Under gode lysforhold er røttene svært aktive og jorden blir raskt kolonisert av både røtter og en mangedobling av mikroorganismer. Dette er noe vi tydelig så under mikroskoperingen i forsøkene våre. Mikroorganismene befinner seg i størst grad rundt røttene til planten, i et område som kalles rhizosfæren. Det er de som gir planten de essensielle næringsstoffene som den ikke får fra fotosyntesen. Rotveksten, og regn ovenfra under gunstige forhold gjør at jorden blir porøs, og givende.

For blant annet å overleve, har planten en mekanisme som går under navnet ånding. Åndingen bruker karbohydratmolekyler(byggesteiner)for å holde liv i funksjonene om natten, og ved dårlige lysforhold. Fotosyntesen om dagen lager disse byggesteinene, mens åndingen bruker de opp når lyset er for dårlig. Alle planter har sin egen terskel/skjæringspunkt mellom fotosyntese og ånding. Det vil si punktet hvor planten bruker mer av oppsparte energikilder(karbohydrater/byggesteiner), enn den klarer å produsere i løpet av dagen. Dette er kritisk for mange plantearter som står inne i våre stuer om vinteren med dårlig lys. Når åndingen overstiger fotosynteringen, vil planten sakte men sikkert forbruke oppspart energi. Den redder seg, riktignok mer eller mindre kortsiktig, ved å bryte ned eget organisk materiale. Det vil for eksempel si blader. Den foretar hele tiden avveininger i forhold til hvordan den skal overleve. Det kan være den «tømmer»(relokerer næringsstoffer) i de nederste bladene slik at disse først får brune flekker, myke stilker… Det er et kjent syn for mange om vinteren.

Valg og erfaringer
I den mørke årstiden har jeg alltid ment at det beste er å holde planten nærmest mulig status quo. Å be den om å vokse ved å gjødsle, er det samme som å speede og bremse samtidig. Den benytter gjødselen til å prøve å strekke seg nærmere lyset, sende ut nye blader(som ofte holdes i gang/initieres) av høy temperatur. Resultatet er mange ganger at den gir opp etter en slik kraftanstrengelse. Den har jo ikke hatt nok lys til å bygge seg selv. Det er ofte et siste desperat forsøk på å komme i posisjon ved lyset, for å overleve. Noen planter har sitt skjæringspunkt så lavt at selv en plass i vinduet ikke er nok. Det er stor forskjell på hvilke planter som klarer seg med lite lys. Aspidistra elatior(sjømannens trøst) er kanskje den som tåler lite lys best, og ville være en god kandidat til et normalt liv om vinteren. Ved vinduet.

Derfor har vi, i lys av at vi vet at mange planter ikke har så mye rotaktivitet i vinterhalvåret, valgt å tilføre Ø-komposten vår sand. Vi fraråder også å legge i LHP når man planter om mellom begynnelsen av  oktober og midten av mars. Det er fordi den høye temperaturen i stuene våre setter i gang omdanning av organisk materiale, som gir næring og vekstsignaler til plantene. Videre sier vi også at ved så lav rotaktivitet, bør man holde en nøytral fuktighet for å unngå råte, og likeledes for å unngå dehydrering(tørke).

Nå er det slik at at det er enorm forskjell på torvjord og kompostjord. Torvjorden kan ikke bli hard på overflaten, men den kan fordampe opp næringssalter til overflaten, fra gjødsel. Den kan tørke ut så det er vanskelig å vanne opp igjen, og den er egentlig bare et medium som planten kan holde seg fast i. Dette vet jeg fra mine første tyve år som planteskolemann og produksjon med forskjellige torvtyper og mengder av forskjellige næringsoppløsninger. Og derpå følgende bruk av giftstoffer.

Kompostjorden kan bli hard på overflaten, men den har ingen av de andre utfordringene. I hvertfall ikke om man bruker den riktig. Som alle vet så er det ikke åpen jord noe sted i naturen, med unntak av jordskredområder og rotvelter. Og ørkener. Jorden som ligger øverst hos plantene i naturen er kompostert plantemateriale. Akkurat som vår Ø-kompost for det meste består av. Derfor skal vi også tilstrebe et naturlig overflateskikt rundt planter vi dyrker, også i pottene til en stueplante. Det gjør vi ved å klippe opp forskjellig løv fra naturen og blader fra døde/gule blader på plantene inne, og blande inn dette i de øverste 2-3cm når vi potter om. Og så legger vi et 2-3cm livreddende løvlag rundt plantene oppå jorden. Noen vil kanskje si at dette ikke akkurat er «enklereblirdetikke», men dette kombinert med en gangs tilføring av LHP er nok til at du kun trenger å vanne dem resten av året. Det synes jeg er enklere enn alt jeg har gjort før med torvjord, ofte gjødsling, og sykdomsproblemer.

Hva om det ikke fungerer?
Nedenfor følger en rekke faktorer som hver for seg, eller i kombinasjoner, kan være medvirkende årsaker til ulike utfordringer.

Det dreier seg mange ganger om nye planter som kommer fra lyssterke, varme, fuktige veksthus. I stuen hjemme, i nye og omvendte omgivelser, må plantene bruke energi til å danne beskyttende vokslagceller på bladoverflatene for å motstå vanntap i tørrere rom. Over har vi også forklart hvilke problemer som kan oppstå i forhold til lys/temperatur.

Noen av dere er entusiastiske nybegynnere. Og har liten erfaring med planter. Man skal faktisk kunne se et par ting underveis, som kan medføre problemer, for å kunne løse dem tidsnok. Slikt kommer med erfaring.

Når man så legger til at mange av dagens trendye planter absolutt ikke er nybegynnerplanter, så kan det også være en årsak. Mange populære stueplanter trenger temmelig spesialiserte forhold. Vi har prøvd å gjøre dette forståelig i vår informasjon, ved å nevne forskjellig måter å tilpasse jorden til disse litt mer sartere skjønnhetene. Blande mer løv i hele jorden, og sørge for ekstra mye fuktighet med innblanding av mosefelt etc.

Noen har også fjernet mye av den gamle jorden ved ompotting. Det kan gå godt, men også ha katastrofale følger for de plantene som har et sart og finfordelt rotnett av nesten usynlig røtter i den jorden du fjerner. Da vil planten raskt kunne falle sammen. Dette er avdekket som årsak nummer en hos de fleste, gjennom samtaler og korrespondanse.

En jord passer ikke til alle planter. Det er viktig å lese seg opp på den arten man har, og tilpasse jorden til hver enkelt. Men så, prikle og pottejorden, er super til kanskje ni av ti arter. Med den forutsetning at du lager en jordoverflate som beskytter jorden.

Noen har også avvikende oppfatning av hva vått eller tørt er, og graden av lys. Noen vet kanskje ikke hvor stor skade en varmeveksler/ ovn/ luftstrøm kan gjøre, eller at man stadig kommer borti en plante. Det siste medfører nesten alltid at den kaster et slikt blad som står i veien for rutinemessige forstyrrelser.

Vi er alle forskjellige, og noen synes det er mer interessant å holde planter med biologi, mens andre sverger til torv og kjemi. Jeg er like fornøyd med dere alle, men ut fra min over femtiårige yrkesmessige erfaring med begge deler, så synes jeg at valget er lett. Det eneste jeg trenger å tenke på er å gi de godt vann:)

Publisert Legg igjen en kommentar

Er fisken syk?

Er fisken syk?

Ta vare på fiskene dine 
gi de rett behandling
Åpne sår/hull
(bakterieangrep)
Større synlige
parasitter
Hvite prikker
ca 1 mm (parasitter)
Frynsete og 
blodige finner
Blottet skinn
(soppangrep)
Hvitt melkeaktig belegg
(små parasitter)
Svulster og blemmer
Væskeansamlinger
Hvit/grønt bomullsliknende
belegg (soppangrep)

Fiskesykdommer og medisiner

Dersom en eller flere fisker skulle vise tegn på sykdom så er det viktig å forsøke å stille en diagnose så tidlig som mulig. Les instruksjonene nedenfor nøye og se hvilken sykdom som er mest sannsynlig i ditt tilfelle. Hvis bare individuell fisk blir berørt, bør de behandles utenfor hagedammen for seg selv i et eget kar. I denne sammenheng vil vi påpeke at det alltid er tryggest å ha ny fisk i karantene før de slippes ut i et eksisterende hagedam. Fisk er nesten alltid bærere av forskjellige fiskesykdommer som bryter ut når forholdene er riktige, for eksempel. dårlig vannkvalitet eller større temperatursvingninger. Det er derfor viktig å sjekke pH-verdien og nitrittverdiene til vannet ofte. Ny fisk skal sakte bli vant til det nye vannet. Vær oppmerksom på om fisken blekner, gnir seg mot bunnen eller planter eller om finnene kolapser. Dette er ofte tegn på dårlig vannkvalitet eller sykdom.

Behandling for fiskesykdommer

Salt er utmerket å bruke i kombinasjon eller alene for å forebygge sykdom. Bruk imidlertid bare salt beregnet på hagedam. Den forebyggende dosen bør være 0,3%. Fisken har et naturlig saltinnhold på omtrent 0,3%, og hvis vannet har samme verdi vil det være mindre stress for fisken.

Når du medisinerer fisk, er det viktig å vite hvor mange liter vann dammen  inneholder slik at du doserer riktig.

Åpne sår/hull
(bakterieangrep)
Større synlige
parasitter
Hvite prikker
ca 1 mm (parasitter)
Frynsete og 
blodige finner
Blottet skinn
(soppangrep)
Hvitt melkeaktig belegg
(små parasitter)
Svulster og blemmer
Væskeansamlinger
Hvit/grønt bomullsliknende
belegg (soppangrep)

Gjellene
Kraftig aktivitet på gjellene er vanligvis et uttrykk for mangel på oksygen eller dårlig vannkvalitet, og her anbefaler vi et delvis vannskifte for å bytte ut større deler av vannet som innehoder høye verdier av farlige stoffer for fisken. Fortsatt sterk grad av rødhet i gjellene som ikke opphører til tross for vannskifte, kan være et symptom på en infeksjon i gjellene og behandles med Antibakterie.

Synlige parasitter
Parasitter er vanligvis lettere å oppdage. Det er to vanlige typer. Den ene er er lang smal og legger seg på gjellene til fisken. Symptomene er at fisken puster raskt og har blokkerte gjellelokk. Den andre er en rund grønnaktig gjennomsiktig parasitt. Den sitter på fisken og stikker / sager et hull i fiskens hud og der sitter den og suger blod. Den injiserer en gift som forhindrer blodet i å koagulere, giften kan være dødelig for liten fisk eller hvis en fisk har et stort antall parasitter på seg. Det er stor fare for at sårene det forårsaker kan bli angrepet av sopp eller bakterier. Behandling med medisiner mot parasitter i dammen er best, da parasitten legger egg i dammen. Det er vanligvis også nødvendig å gjenta behandlingen for å drepe de nyklekte parasittene.

Behandlingsoversikt fra Kusuri

Publisert 1 kommentar

PlantePodden

Glem alt du trodde du visste om planter og plantestell.

Her blir plantemyter virkelig satt på prøve.

PlantePodden er tilgjengelig på alle podcast-plattformer.

Aquaworld har en robust samarbeidspartner på sørlandet som heter GodVår.

Eieren av GodVår, Morten Bragdø er en av Norges ledende eksperter på planter og andre pyntevekster. Over år har han foredlet kunsten å frembringe det beste i levende vekster ved å optimalisere produkter som Levende Jord og økologisk kompost.

Sammen med Belinda Jakobsen er Morten med i podcasten PlantePodden. Her kan du lære det meste om å lykkes med all slags blomster og planter.

Podcasten er tilgjengelig ved å trykke på denne linken. 

Kos deg:)

Publisert

Akvarium Guide

Akvarium Guide

Sette opp et nytt akvarium

Følg denne linken til vår hovedleverandør av akvarium for ytterligere informasjon på engelsk. 

Hva trenger du?

  • Akvarium – det anbefales at du velger et akvarium med litt størrelse siden det er lettere å holde vannverdiene stabile
  • Pumpe og filter – dette vil filtrere bort partikler i vannet og reduserer giftstoffene som etter hvert danne
  • Filter med integrert varmekolbe – enkelt å sette opp og gir rett temperatur. Se OASE sin Thermo filterserie
  • Temperaturmåler –  for å sørge for riktig temperatur til fiskene
  • Hov – for å fange fisk
  • Fòr
  • Vannverditestere – det viktigste i begynnelsen er å teste pH og nitritt

Kjøp grus eller sand til å dekke bunnen med et 4-5 cm lag. Husk å skylle denne godt i rent vann før du heller den i akvariumet. 
Så trenger du planter. Disse kan settes i så fort du vil, etter at vannet i akvariet er temperert. Fjern potter, vatt eller svamp som ligger rundt røttene.

Du kan også kjøpe kunstige planter noe som forenkler vedlikeholdet

Før du kjøper og introduserer fisk så må filteret “modnes” slik at det er klart til å ta i mot avfallsstoffer som fisken utskiller. For å få fortgang i denne prosessen kan du
tilsette filterstart. Bruke også i hagedammer, så vær nøye med riktig dosering. 

Mens du venter på at filteret modnes, kan du begynne innredningen. Røtter, bakgrunner, akvariedekorasjoner, kunstige planter
Her er det bare å slippe kunstneren i deg løs og husk at det finnes ingen fasit!

Etter at karet er satt opp, temperert, beplantet og ferdig innredet og du har funnet ut hva slags fisk du ønsker å ha i akvariet kan du starte med å sette inn et par enkle, hardføre fisk – i

Husk at NO2 må måles før fisk settes inn.  Det skal ikke være målbar NO2 i akvariet  da dette betyr at all nitritt er omdannet til NO3.  Det tar ca en måned før denne syklusen fungerer i et akvarie. (Se mer info om nitrogensyklusen)

La disse fiskene svømme rundt alene og kose seg, sjekk vannet etter 2-3 uker, enten hjemme med innkjøpt utstyr for vanntesting eller ta med en vannprøve til din lokale akvariebutikk slik at de kan teste for deg. Er de fine kan du endelig begynne å kjøpe mer fisk! Ikke bli for ivrig, det er tålmodighet som gjelder her. Kjøp få fisker av gangen.

Bytt 30% vann hver uke og rens filteret først når du ser at det er merkbart redusert. Filtersvampen krystes og vaskes da forsiktig i litt akvarievann. Den skal ikke bli helt ren – bakteriene her er snille og de vil vi ha med oss videre.

Sjekk vannet jevnlig i begynnelsen, og du vil merke at det holder seg stabilt og at fiskene trives i sitt nye hjem!

Publisert

Hagedam – Hvordan bygge?

Hagedam - Hvordan bygge?

Hvordan bygge hagedam

Hagedam - Hvordan bygge?

Hvordan bygge hagedam 

Hvordan bygge hagedam. Nøye planlegging sparer deg for mye hodebry senere når du skal bygge hagedam. Dette skal være en hyggelig prosess og du skal nyte hagedammen din. I artikkelen under går vi gjennom hovedpunktene når du skal bygge hagedam ved hjelp av EPDM gummifolie. Det ligger også mange gode veiledninger andre steder på nettet dersom denne ikke skulle falle i smak. Uansett hvilken veiledning du måtte gå for når du skal konstruere din hagedam, gjelder de 5 P’ene:

Prior Planning Prevents Poor Performance!

Form/plassering

Bruk en hageslange e.l. og legg den i forskjellige former der du ser for deg plasseringen. Lek litt med ulike former, men det enkle er ofte det beste. Sjekk formen fra ulike vinkler og husk utsyn fra huset ditt i forhold til plassering av dammen. Plasser dammen der du kan kose deg mest med den. Planlegger du å ha mye planter, bør dammen ha 4-6 timer sol om dagen. (Husk at jo mere sollys en hagedam får, jo større blir algeveksten og behovet for UV filter øker.) Plasserer du dammen i nærheten av trær, så pass på at blader som faller i dammen om høsten vil råtne og surne noe som vil senke PH-verdien i dammen din. Dette kan du unngå ved å bruke nett e.l. En god skimmer vil også kunne være til hjelp.

Når du vurderer ulike former/dybder på hagedam, må du også ta hensyn til jordsmonn, røtter, steiner og andre ting som kan hindre deg i å oppnå formen eller dybden du ønsker.

Unngå for ekstreme former på dammen, da dette vil hindre effektiv gjennomstrømming av vann og på den måten gjøre det vanskelig å få opp alt avfallet fra fiskene. I tillegg, kan det lett oppstå “dødsoner” der vannet står i ro og avfall hoper seg opp. Sørg også for å ha et grunt område, hvor du kan håndmate fiskene og oppnå litt nærkontakt. Hvis du er usikker på hvilken form du bør velge, kan du bare ta kontakt med oss på info@aquaworld.no. Vi har gjennomført egne kurs i hvordan designe hagedam og hjelper deg gjerne.

Størrelse på hagedam

Size matters! Det samme gjelder for hagedammer designet for Koi; stor Koi trenger stor plass. Dersom du ønsker en dam med mange fisker, kan dette også kreve stor plass. Når det er sagt, så vil plassen du har tilgjengelig ofte begrense størrelsen på dammen. Husk at en dam ofte ser litt mindre ut etter den er bygget på grunn av at man ofte pynter med planter, kantmatter, stener osv. En stor dam er lettere å vedlikeholde, da det biologiske mangfoldet oppnås lettere. I tillegg, skal det mer avfall til for å forurense. Med dette i bakhodet, er mindre dammer gjerne litt mer utsatte og sensible.

Koi er en stor og krevende fisk. De har et behov for stor plass for å kunne trives og oppnå sitt fulle potensiale. Vi anbefaler en dam som er mellom 70 cm – 2 meter på det dypeste, dersom du ønsker deg stor Koi, men dette er også avhengig av om du planlegger å la fiskene overvintre osv. Du kan lage dammen grunnere, men da bør man vurdere en heater eller andre løsninger på vinterstid. En dam med en dybde på mer enn 2 meter er selvfølgelig mulig, men jo dypere dammen er, jo vanskeligere blir det å få tak i fisken for evt. medisinering osv.

A: Fiberunderlag. Beskytter gummiduken bl.a. mot røtter og stener

B: EPDM gummifolie.

C: Kantmatte.

D: Stenfolie for å få en fin avslutning rundt kanten

 

Materiale til hagdam

Ta deg råd til å bruke fiberduk som underlag før gummiduken/gummifolien plasseres. Dette er en billig forsikring mot hull i dammen, særlig hvis det er mye stener eller røtter i jordsmonnet. Selv om EPDM duken er sterk, kan rift oppstå og det er en meget selsom affære å rive opp dammen etter den er ferdig pga. lekkasje.

Vi anbefaler at du bruker EPDM gummifolie over fiberduken. Denne type gummifolie er ekstremt slitesterk, inneholder ingen skadelige stoffer for fisk og har opptil 300% elastisitet. God garanti mot UV stråling samtidig at duken ikke blir stiv når kulda setter inn slik som rimeligere PVC duker blir, er grunner til at du kun vil finne EPDM duk hos aquaworld.no. Folien kommer i mange ulike bredder. Skulle det være nødvendig å skjøte duken, kan dette med letthet gjøres med disse produktene.

Når du nå har valgt plassering, form, dybde og materiale, er det bare å begynne å grave. Start i midten og jobb deg utover. De aller minste dammene kan en grave for hånd, men ofte vil det lønne seg å leie seg en minigraver eller sette bort hele jobben. Overskytende jord kan legges til side og brukes til å lage fossefall eller som materiale til en opphøyd kant rundt dammen. Dette er opp til deg! Ikke grav veggene i dammen for bratte, da sjansen for at de kan kollapse øker jo brattere veggene er.

Unngå for komplekse former på din hagedam og lag runde hjørner der det lar seg gjøre. Husk at vannet skal sirkulere fra utløpet til filteret ditt og ned til bunndren eller filterpumpen avhengig av hvilken løsning du velger. Det er lurt å glatte til underlaget så godt det lar seg gjøre før fiberduken legges ned, for å redusere sjansen for rift i gummiduken.

Bunndren til hagedam

 

Bunndren fungerer på samme i en hagedam som sluket i badekaret.
Bunndrenet installeres i de dypeste deler av din hagedam der avfallet samles naturlig. Her blir det sugd inn i bunndrenet og ført inn til filteret. Vi anbefaler sterkt å installere bunndren dersom du har mulighet. Dette gjør filtreringen av dammen mer effektiv og det ser “renere” ut, noe som gjør at du slipper å ha filterpumper/slanger i dammen. Har du en stor dam bør du installere flere bunndren. (Kom innom for råd). Legg så fiberduk som underlag i dammen.

Dersom du bruker flere gummiduker må de overlappes med 10 cm og dekke ca. 35 cm over kanten av hagedammen. Så kommer gummiduken. Dette er tunge saker så det lønner seg å være mange. Legg duken oppe på fiberunderlaget og forsøk å få så få rynker som mulig, hvor avfall nemlig kan samle seg. Fyll så på vann og rett ut damduken så godt du kan. Det vil aldri bli 100% rynkefritt, men vanntrykket vil også hjelpe deg når du fyller dammen. Fyll dammen til ønsket nivå. Tips: Det er meget fordelaktig å vite eksakt hvor mye vann du har i din hagedam din pga medisinering/behandling senere. For å beregne dette kan du bruke en vannmåler.

For å sikre en profesjonell avslutning på overgangen mellom gummiduk og hage, finnes det mange muligheter. Du kan legge en rad med stener rundt for å skjule kanten eller bruke spesialprodukter som f.eks:

Kokosmatte: Kan legges direkte over kanten av damfolien. Dersom kanten er bratt, kan du feste den med plastanker. Selges separat.

Nylonmatte: Legges direkte over kanten av damfolien, deretter kan du fylle jord og grus. På denne måten kan du plante rett i materialet. Plantene etablerer seg raskt og røttene får et godt feste i matten.

Stenfolie: Stenfolien som brukes til hagedam er en 0,5 mm tykk folie, som ved en spesiell prosess er belagt med naturligt fin grus.

Dette en rask guide som tar for seg hovedtrekkene ved bygging av hagedam ved hjelp av EDPM gummiduk. Det finnes strengt tatt ingen fasit, men med god planlegging og fornuftig resonnering kommer du langt. Kom gjerne innom med ditt forslag til hagedam, så ser vi på det sammen i detalj.

Her er en video fra når vi bygget en støpt hagedam der vi brukte Impermax

Publisert

Nitrogensyklusen

Nitrogensyklusen

Nitrogensyklusen
Rask gjennomgang av hvordan giftig ammoniakk tilslutt ender opp som næring til dine vannplanter som igjen produserer oksygen. Nitrogensyklusen er ikke bare noe som skjer i hagedammer, men i naturen generelt. Det å forstå nitrogensyklusen og hvordan man kan manipulere denne, er en forutsetning for å være i stand til å ta godt vare hagedammen din.

Ammoniakk
Alt organisk materiale som råtner omdannes bl.a. til det giftige stoffet ammoniakk. Dette inkluderer blader som faller i dammen, fòr som ikke blir spist, insekter, pollen osv. I tillegg, er avfall fra fisk en kilde til ammoniakk, samtidig som at fisker utskiller ammoniakk fra gjellene når de “puster”.

Ammoniakk er svært skadelig for fisker. Har du 1,5 ppm ammoniakk i dammen, din bør du ta et delvis vannskifte for å senke nivået av ammoniakk. Du får kjøpt testsett som tester bl.a. for ammoniakk, nitrit, nitrat og pH.

Hvordan bli kvitt ammoniakk
Du kan aldri bli helt kvitt ammoniakken da fiskene produserer dette giftstoffet så lenge de lever: 75% fra gjellene og 25% fra nyrene. Et filter vil over tid få en oppblomstring av “gode bakterier”, dvs bakterier som ikke skader fiskene, men som bryter ned ammoniakken til nitrit. Disse bakteriene kalles populært “nitrifying” bakterier (Nitrosomonas) . Det tar tid for et filter å bygge opp nok gode bakterier som tar seg av ammoniakken: Derfor er det viktig at du gir fiske fòr i små mengder i begynnelsen så filteret rekker å “henge med”. Du får kjøpt “filterstart” som hjelper filteret i gang slik at vekstvilkårene for de gode bakteriene er optimale fra start av, eller en ammoniakkfjerner som er svært effektiv.  I tillegg, er disse bakteriene avhengig av mye oksygen, så sørg for å gi dammen din tilstrekkelig oksygen. Dette gjøres som oftest ved hjelp av en luftpumpe og/eller en fontene.

Nitrit
Ammoniakken har nå blitt konvertert til nitrit, men nitrit er også farlig for fiskene. Nitrate bakterier (Nitrobacter) som også finnes i filteret etterhvert, konverterer den giftige nitritten til nitrat som er mye mildere mot fisken.

Nitrat
Nitrat er også giftig for fisk, men først i store mengder. Planter derimot elsker nitrat og nyttegjør seg dette. Planter produserer også oksygen i tillegg til å fjerne nitrat. Allikevel må mengden med planter du skal ha for å holde vannet fritt for nitrat være stor. Her kommer algene inn. Alger er glad i nitrat. Derfor er noe alger i dammen positivt, da disse er med på å rense vannet også. Har du for mye alger vil vannet ditt bli grønnfarget, noe som kan forhindres ved bruk av tilsetningsstoffer i vannet, eller ved hjelp av et UV filter.

For å forhindre fiskedød pga for høye ammoniakkverdier/nitritverdier eller økt algevekst grunnet høye nitratverdier, så er oppskriften ganske enkel. Enten må du anskaffe en filterløsning som er (over)dimensjonert til ditt dambruk, eller så må du sørge for at minst mulig organisk materiale råtner i dammen. Installer en skimmer som fjerner overflateavfall, et godt forfilter/sieve. Ikke ha for mange og store fisk i dammen din.

Sist men ikke minst: Ikke overfòr! Dette er en klassisk feil som mange gjør. Fisk vil aldri si nei til mat! Ikke fòr mer enn at alt spises opp i løpet av et par minutter. Dette gjelder særlig nye dammer der de biologiske forutsetningene (bakteriekultur osv) ikke har fått stabilisert seg.

Skynd deg langsomt, og du vil lykkes:)

Publisert

Filterteknikk

Filterteknikk hagedam

Filterteknikk

Filterteknikk hagedam

Filter -Hvordan fungerer det, og hvilke typer fører vi
Det finnes mange ulike filter på markedet og det er lett å gå seg vill. Ved å lese denne guiden vil du forhåpentligvis får en bedre forståelse for hva et filter gjør, hvorfor det er nødvendig og litt om de ulike filtertypene. Vi har et bredt utvalg av filter her hos Aquaworld.no. Filter som passer til små dammer på noen hundre liter til de større dammene på nesten 100 000 liter. Som alltid setter vi pris på om du stikker innom butikken vår eller tar kontakt med oss dersom du har spørsmål på info@aquaworld.no

Filterteknikk
Velge riktig filter kan være en vanskelig oppgave i et marked hvor det finnes mange ulike typer. Her hos aquaworld.no vil du finne filtertyper til alle formål, enten du er nybegynner eller viderekommen i faget “Vann i hagen”. Det er viktig å vite hva filteret er kapabelt til og hvilke krav du har. Filtertypene vi fører er konstruert på litt ulike prinsipper, men fellesnevneren for alle er at de sørger for klart og rent vann så lenge de blir brukt på riktig måte. Her er en oversikt over de mest vanlige filtertypene og hvordan de fungerer.

Siever
Forfilter og Siever, eller siler på godt norsk, har som hovedoppgave å fjerne større avfall før vannet går inn i selve filteret. Siev filter består av en krummet rist av stål som har mange spor på kun 300 mikroners bredde. Disse sporene tillater vann å renne gjennom, mens grovt avfall filtreres bort til et kammer som med letthet kan tømmes. I tillegg til å filtrere vekk større avfall er Sieve filter med på å tilføre oksygen til dammen. Dette skjer når vannet presses gjennom stålristen.

Vurderer du å kjøpe beadfilter, er et sievefilter absolutt å anbefale for å forhindre at beadfilteret går tett og derfor renses med hyppige mellomrom. Våre Sieve filter med størst kapasitet er designet for å takle opptil 30 000 liter i timen. Vår minste modell takler ca 15 000 liter i timen. Sievefiltre kan både monteres gravitasjonsført eller pumpeført avhenging av type.

Beadfilter
Beadfilter er et trykkfilter med en forholdsvis ny teknologi hvor små plastikkperler brukes som filtermateriale. Fordelen med et beadfilter er at de kan takle store dammer, tar liten plass og er lette å rengjøre. Filteret kan ved hjelp av et ventilhåndtak, spyles rent med noen få grep uten at du trenger å bli skitten på hendene. Bør kombineres med en kraftig filterpumpe som takler renseprosessen. Beadfilter inneholder mange tusen av plastperler som vannet presses gjennom for mekanisk filtrering.

I tillegg har disse plastperlene meget stor overflate. Dersom nok oksygen er tilstede vil denne overflaten etterhvert blir dekket av biofilm. Da vil beadfilteret også fungere som et biologisk filter som bryter ned ammoniakk til nitrit og deretter nitrat. Et godt sievefilter er en nødvendighet dersom du velger et beadfilter. Relativt små filter med lite “footprint” som er egnet for store dammer/mye fisk.

Trykkfilter/Bøttefilter
En populær filtertype som er lett å skjule. Vannet pumpes inn i filteret som er forseglet med en kraftig O-ring. Vann blir så presset gjennom filteret bestående av ulike grader av forskjellig filtermatter/filtermedie. De vanligste filtermaterialene er forskjellig type skumgummi, bioballer og Kaldnes K1.

Filtrene har også innebygd UV filter. Alt du trenger i en kompakt pakke for små/middels dammer. Fordelen med trykkfiltre er at de kan graves ned og dermed være lite synlig.

En komplett filterløsning virker på tre måter

Det renser vannet mekanisk
Nær sagt alle filter renser vannet mekanisk. Det vil si at vannet presses gjennom filtermateriale som har som oppgave å fange avfall. Filtermatter, eller japanmatter ble ofte brukt tidligere. Nå er det mer høykvalitets skumgummi og Kaldnes K1/K3 som blir brukt. Man kan si at et mekanisk filter siler vannet akkurat som når når du siler gruten fra kaffen. En svakhet med filter som kun er mekaniske er at de ikke bryter ned avfallet. De fanger det, og der blir det liggende til du renser filteret. De mer avanserte filterne har biologisk filtrering i tillegg til det mekaniske.

Bryter ned avfallsstoffer på en biologisk måte
Biologisk filtrering er en nødvendighet i dammer med fisk i. Biologisk filtrering fungerer på den måten at gode bakterier i godt modnet filtermateriale bryter ned giftig ammoniakk som fisken bl.a. produserer. Dette brytes ned til Nitrit og deretter til nitrat som plantene nyttegjør seg av. Dette kalles nitrogensyklusen. En forutsetning for at bakteriene som bryter ned avfallstoffene skal være effektive er at de har rikelig tilgang til oksygen i tillegg til et sted å være. Det finnes spesialdesignet filtermateriale hvor bakteriene trives som best. Dette kan være for eksempel bioballer eller den mer avanserte K1 som er en norsk oppfinnelse. K1 et et filtermateriale som består av fire kammer hvor vannet kan stå stille i pga den sterke vannhinnen. Våre Hozelockfiltre benytter seg bl.a. av Kaldnes teknologien.

UV filter som fjerner svevealger
Ultrafiolette stråler (UV-C) er en velprøvd metode for å eliminere skadelige mikroorganismer i vann. Kortbølget UV-C lys dreper mange organismer som finns vann, forutsatt at de er utsatt for tilstrekkelig lang eksponeringstid og dose. Svevealger klumpes sammen og kan deretter filtreres ut ved hjelp av av mekanisk filtrering. Dette fører igjen til at vannet blir klart. Som en tommelfingerregel trenger man 10 Watt UV per 4500 liter vann.

UV-filter består av et kammer der lampen sitter omgitt av kvartsglass. Det er viktig at dette glasset er av god kvalitet og at det rengjøres regelmessig for å la lyset passere uhindret. Filterpumpen pumper vannet forbi UV-C lyset. For best resultat skal UV-C lyset stå på konstant (24 timer / dag) i løpet av sesongen og skiftes hvert år da lampen varer ca 7000 timer og mister sin effektivitet etterhvert.

Følgende faktorer påvirker effektiviteten av UV-filter:
Størrelsen på organismen. Størrelsen er direkte proporsjonal med hvor mye UV-C kreves for å uskadeliggjøre organismen. UV lampens styrke. En svært sterk UV lampe kan tillate høyere sirkulasjon av vann, for jo høyere styrken av UV pæren er, jo kortere trenger ekponeringstiden å være. Husk å skru av strømmen ved enhver behandling av UV pærer da direkte eksponering kan skade synet ditt.

Til slutt
Skal du oppnå suksess med din hagedam anbefaler vi at du kjøper en komplett filterløsning som sørger for mekanisk, biologisk og UV filtrering. Det mekaniske filteret fjerner større avfall før det råtner og omdannes til ammoniakk. Det biologiske filteret konverterer det som er igjen av giftig avfall til næringsstoffer til plantene. UV filteret forhindrer opphoping av algevekst i dammen din.

Publisert

Hvordan lykkes med vannliljer

Hvordan lykkes med vannliljer

Hvordan lykkes med vannliljer

Lykkes med vannplanter og vannliljer

I denne artikkelen skal vi se på hva som trengs for å lykkes med vannplanter, og ikke minst hva som skal til for å lykkes med vannliljer. Først litt om vannliljer, deretter om vannplanter generelt.

Vannliljer generelt
Vannliljer vokser vilt over hele verden og finnes i mange ulike sorter. Noen blomster til og med om natten.  I Skandinavia vokser det også et par typer vannliljer i naturen, bl.a. den hvite Alba som vi finner i mange innsjøer.

Vannliljen vokser frem av en knoll/stamme hvor bladene vokser ut av. Denne stammen tåler overvintring så sant det ikke bunnfryser gjennom denne. Alle vannliljer vi selger her på Aquaworld.no er avlet frem i Nederland og har derfor gode forutsetninger for å takle klimaet her i nord. For å få frem kraftige og robuste vannliljer er det viktig at de plantes på rett måte og på rett dybde.

Fremgangsmåte for å plante vannliljer
Bruk en egnet kurv eller plantepose. Det er viktig at du bruker en skikkelig kurv til vannliljer da disse blir større etterhvert. Til minivannliljer (pygmea vannliljene) bør du ha en kurv på minst 19 cm, til større vannliljer trenger du en kurv eller plantepose på minst 28 cm eller større.

Vannliljer skal plantes i en ren type leire,  alternativt kan du plante rett i ren elvegrus. Tilsett  uansett noen gjødselskuler da leiren ikke inneholder noe særlig næring fra før.

Hell vannliljeleiren i planteposen eller plantekurven og plasser et par gjødselskuler under planten.  Plasser  vannliljeroten  slik  at  litt  av  vekstpunktet  stikker  litt  over  leiren.  Sett gjerne vannliljeroten litt skjevt i leiren slik at vannliljen får  plass til  flere  skudd. På toppen legger du et lite lag med småstein (uten kalk) slik at ikke fiskene får tak i jorden og roter opp denne.

Plasser så vannliljen i vannet og gjerne litt på grunnen i begynnelsen. Her er vannet litt varmere og gir vannliljen en god start. Vannliljer finnes i mange størrelser og passer derfor perfekt til alle dammer.

Vannplanter/sumpplanter generelt

Et mangfoldig planteliv i din hagedam er ikke bare viktig for utseende på dammen, men og for å sikre rent vann som fiskene trives i. Vannplanter forbruker nitrat  som er det siste steget i Nitrogensyklusen. På denne måten reduserer vannplanter algevekst i hagedammen.

Ved planting av sumpplanter er det viktig at du bruker vannplantejord som er spesiallaget for dette formål, eventuelt kan du plante i ren elvegrus. Da får dine planter best mulig start med minst mulig algedannelse. Dersom du bruker vanlig hagejord i hagedammen er det stor sjanse for at overskudd av næringen i hagejorden vil akselerere algeoppblomstringen.

Vannliljer og sumpplanter som står dypt krever en kraftig blanding av leire. Vannliljeleiren du får kjøpt hos Aquaworld.no er en god miks av ulike leirtyper som ikke inneholder unødvendig næring.

I motsetning til vannliljer vil øvrige planter ha en mer luftig jordtype. Vannplantejorden vi fører består av leire, sand og mager jord. Den er også tilsatt mikronæring. Vannet blir ikke grumsete og man kan derfor legge vannplantejorden direkte på sumpkanten. Bruk aldri jord eller leire direkte på bunnen av hagedammen da dette vil gjøre det vanskelig å holde bunnen ren og øke vedlikeholdet.

For at en plante skal kunne vise sine flotteste farger har den behov for riktig næringstilførsel. Gjødselskulene du får kjøpt hos oss er langtidsvirkende og varer en hel sesong. Stikk et par gjødselskuler ved røttene og næring fra disse vil kunne opptas av plantene ved behov. Gjødselskulene er designet på en slik måte at de avgir næring til vannliljene eller sumpplantene etter temperaturen i vannet. Er det kaldt i vannet avgir kulene lite næring, er det varmt avgir de mer.

Hvordan plassere vannliljer og sumpplanter?
Mange av vannplantene trenger ikke store dybden. Derfor kan det være smart å vite litt om plantenes plassering før man planlegger en hagedam. Da kan man legge inn sumpsoner som passer ulike plantesorter. Nedenfor ser du et tverrsnitt av en hagedam som har tatt høyde for nettopp dette.

Publisert

Gjør hagedammen klar for vinteren

Før vinteren

Gjør hagedammen klar for vinteren

Før vinteren

Gjør hagedammen klar for vinteren
Vann i hagen vil gi deg mye glede, men krever også sitt tilbake i form av vedlikehold. Når høsten er på hell, er det viktig å gi hagedammen en liten service før den norske vinteren setter inn.

Generelt
Det er viktig å fjerne så mye organisk avfall som mulig før isen legger seg på dammen. Løv, planterester og alger brytes ned i løpet av vinteren. Denne nedbrytningsprosessen krever oksygen. Ofte vil is legge seg som et lokk over hele overflaten og hagedammen vil da være uten mulighet for tilførsel av oksygen. Nedbrytningsprosessen vil da suge gjenværende oksygen ut av vannet og gjøre det vanskelig for fisk å overleve.

Du kan med fordel tilsette en organisk blanding som bistår nedbrytingsprosessen

Ved å ikke rense dammen skikkelig før vinteren vil og det gjenværende organiske materialet fungere som gjødsel for alger og andre uønskede planter når våren kommer igjen og temperaturen øker.

Hvordan rense dammen?

  • Bruk en egnet håv for å rense bunnen av dammen for avfall
  • Spenn et løvnett over dammen for å forhindre blader i dammen
  • Foreta et vannbytte ved å tilføre 1/3 nytt vann

Fisk
Fisk trenger oksygen for å overleve. Å tilføre oksygen til hagedammen på vinteren kan gjøres på ulike måter, men vi anbefaler å bruke en isfrihette i kombinasjon med en liten luftpumpe.

På denne åpnes et lite hull i isen som lar de giftige gassene etter nedbrytingsprosessen slippe ut gjennom, samtidig som du tilfører oksygen ved hjelp av en luftpumpe. Luftesteinen plasseres ca 10 cm under vannoverflaten i midten av isfrihetten.

I de nordligste delene av Norge, kan du med fordel kombinere en varmestav og luftpumpe. Varmestaven sørger for at du alltid har et åpent hull i dammen selv i de kaldeste områdene. I tillegg kan du behandle dammen med “Høst og vinterbehandling” fra Microbe-Lift. Dette er et produkt som har høstet stor suksess i Europa og er nå å finne i Norge.

Foring av fisk om vinteren
Dersom temperaturen i dammen holder seg over 12 grader kan du fore forsiktig med for som inneholder mye karbohydrater og lite fett. Unngå å fore fiskene dine dersom temperaturen er under 8 grader. Forsøk også å unngå vanntemperatur mellom 7 – 11 grader da fiskene ikke får nyttiggjort seg maten de spiser, men bruker fortsatt energi for å holde seg i live. Fisk slutter å spise under ca 8 grader. Bruk et egnet termometer dersom du er usikker på temperaturen i dammen.

Planter
Dersom hagedammen din er over 50 cm dyp og dine vannliljer har fått skikkelig “fotfeste” kan disse stå ute gjennom vinteren. Bruk en hagedamtang eller liknende for å få tak i de døde bladene. Tar du vannliljene inn for vinteren, skal de lagres svalt i noen få plussgrader. Enten i en bøtte med vann, eller tørt.

Andre vannplanter kan stå i dammen hvis de regnes som robuste. La visne blader være på. Flyteplanter vil dessverre dø under den norske vinteren. Man kan forsøke å overvintre disse også, men da bør man ha et akvarium med riktig temperert vann.

Utstyr
Hvis du ikke skal bruke heater i hagedammen må du gjøre følgende:
– Tøm filter for vann og rengjør filteret skikkelig
– Ta inn pumper som står i områder som vi bunnfryse
Slanger mellom filter og pumpe kan som regel ligge ute.

Lurer du på noe rundt forberedelser før vintersesongen er det bare å kontakte oss som vanlig på e-post: info@aquaworld.no eller telefon 995 99 03.

Vi ser frem til å kunne hjelpe deg.