Gode råd om Levende jord

Levende jord
Levende jord eller Ø-kompost, er sjelden vare blant «jord»produkter på markedet.

Dette er en kompostert jord som vi har benyttet som vårt førstevalg siden 1990 tallet. Vi har i hele denne perioden hatt god kontroll med det ferdig komposterte produktet, gjennom danske og norske private og statlige analyseselskaper og godkjenninger. I tillegg har vi internt hos oss gått mye lenger, ved å underlegge jorden et forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet vårt varte i tre år, der ø-komposten var en av mange parametre i vår søken etter en mer effektiv, miljøvennlig, og plantevennlig produksjon.  Jeg satt selv og telte mikroorganismer fra hundrevis av jordprøver i disse årene. Jeg tok tusenvis av bilder og videoer. Du kan for eksempel søke opp «amoeba eats green» av Morten Bragdø, og se hva som er mulig å se der nede i jorden. Resultatet av disse forsøkene var gode, og de viste at vi fikk sunnere og kraftigere vekst samtidig med at alle sykdommer og insektangrep forsvant fra produksjonen vår i planteskolen. Dette er naturligvis en kortversjon, men likefullt essensen av våre erfaringer.

Det følger noen forutsetninger med å benytte kompostjord. For at den skal yte til plantene, må den fôres på naturlig vis. Slik alle planter i hele verden har det i livet sitt. Jorden må få tilførsel av organisk materiale, enten i form av mengder med løv og proteinrike nøtter og lignende, eller ved å tilføre Lupin&HønePøne. LHP er ikke gjødsel, men mat til mikroorganismene. Den består av tilnærmet det samme som plantene finner i naturen, bare i pelletsform. Ø-komposten(så, prikle og pottejorden/levende jord)  vår er god og utholdende nok til å klare seg selv i 2-3 måneder, avhengig av hvilke krav planten som står i jorden stiller. Etter det, eller helst litt før, tilfører vi LHP på forskjellig vis til forskjellig sted og plante. Men bare ei gang i året!

Litt plantefysiologi
Det er slik at når planter ber om mat, lekker de ut karbohydratstoffer (biokjemiske stoffer) gjennom røttene. Det er disse som lokker og fôrer de helt spesielle mikroorganismene planten trenger den dagen for å skaffe seg akkurat det mineralet, næringsstoffet eller aminosyren den trenger for å gjennomføre en oppgave i sin vekst. Disse sekundære biokjemiske stoffene er et produkt av fotosyntesen. Det er gjennom den at plantene kan produsere mange hundre forskjellige av disse livsnødvendige sukkerholdige biokjemiske stoffene.

For alle løvfellende hageplanter er det naturligvis helt i orden at de ikke har blader om vinteren. De har da også svært redusert rotaktivitet(øker med temperaturen og bladsprett om våren). Det er verre da med en rekke stueplanter som lever inne, og ofte under svært kunstige, og for planten vanskelige forhold. Fram til vi begynte å bruke Ø-komposten på stueplanter, hadde vi bare benyttet torvjord. Den er i utgangspunktet steril, så vi måtte hele tiden gjødsle plantene for at de skulle vokse. Likevel var det mange utfordringer som dukket opp, som skadedyr, brune blader, flekker…. og det meste av dette er egentlig uungåelig om man ikke har god nok luftfuktighet, lav nok temperatur, og godt nok lys. De fleste tropiske planter(som er de fleste stueplanter) er vant med temperaturen på 23-25 grader som i stuene våre. Men samtidig med en slik temperatur så er de vant med 10 ganger mer lys, og ofte 80-90% luftfuktighet. Ikke 30-40% som i stuene våre. Det er klart at det er konfliktfylt for en plante å skulle leve godt under våre stuelige forhold.

Plantene har flere mekanismer for å overleve vanskelige forhold, og for å tilpasse seg en evig søken etter nye leveområder. Som tidligere nevnt så er fotosyntesen viktig, og den står for rundt 95 % av en plantes energibehov. Når lyset er godt nok vil alle plantens funksjoner være aktive. Det vi virkelig ser dette på, er plantens påvirkning av jorden. Under gode lysforhold er røttene svært aktive og jorden blir raskt kolonisert av både røtter og en mangedobling av mikroorganismer. Dette er noe vi tydelig så under mikroskoperingen i forsøkene våre. Mikroorganismene befinner seg i størst grad rundt røttene til planten, i et område som kalles rhizosfæren. Det er de som gir planten de essensielle næringsstoffene som den ikke får fra fotosyntesen. Rotveksten, og regn ovenfra under gunstige forhold gjør at jorden blir porøs, og givende.

For blant annet å overleve, har planten en mekanisme som går under navnet ånding. Åndingen bruker karbohydratmolekyler(byggesteiner)for å holde liv i funksjonene om natten, og ved dårlige lysforhold. Fotosyntesen om dagen lager disse byggesteinene, mens åndingen bruker de opp når lyset er for dårlig. Alle planter har sin egen terskel/skjæringspunkt mellom fotosyntese og ånding. Det vil si punktet hvor planten bruker mer av oppsparte energikilder(karbohydrater/byggesteiner), enn den klarer å produsere i løpet av dagen. Dette er kritisk for mange plantearter som står inne i våre stuer om vinteren med dårlig lys. Når åndingen overstiger fotosynteringen, vil planten sakte men sikkert forbruke oppspart energi. Den redder seg, riktignok mer eller mindre kortsiktig, ved å bryte ned eget organisk materiale. Det vil for eksempel si blader. Den foretar hele tiden avveininger i forhold til hvordan den skal overleve. Det kan være den «tømmer»(relokerer næringsstoffer) i de nederste bladene slik at disse først får brune flekker, myke stilker… Det er et kjent syn for mange om vinteren.

Valg og erfaringer
I den mørke årstiden har jeg alltid ment at det beste er å holde planten nærmest mulig status quo. Å be den om å vokse ved å gjødsle, er det samme som å speede og bremse samtidig. Den benytter gjødselen til å prøve å strekke seg nærmere lyset, sende ut nye blader(som ofte holdes i gang/initieres) av høy temperatur. Resultatet er mange ganger at den gir opp etter en slik kraftanstrengelse. Den har jo ikke hatt nok lys til å bygge seg selv. Det er ofte et siste desperat forsøk på å komme i posisjon ved lyset, for å overleve. Noen planter har sitt skjæringspunkt så lavt at selv en plass i vinduet ikke er nok. Det er stor forskjell på hvilke planter som klarer seg med lite lys. Aspidistra elatior(sjømannens trøst) er kanskje den som tåler lite lys best, og ville være en god kandidat til et normalt liv om vinteren. Ved vinduet.

Derfor har vi, i lys av at vi vet at mange planter ikke har så mye rotaktivitet i vinterhalvåret, valgt å tilføre Ø-komposten vår sand. Vi fraråder også å legge i LHP når man planter om mellom begynnelsen av  oktober og midten av mars. Det er fordi den høye temperaturen i stuene våre setter i gang omdanning av organisk materiale, som gir næring og vekstsignaler til plantene. Videre sier vi også at ved så lav rotaktivitet, bør man holde en nøytral fuktighet for å unngå råte, og likeledes for å unngå dehydrering(tørke).

Nå er det slik at at det er enorm forskjell på torvjord og kompostjord. Torvjorden kan ikke bli hard på overflaten, men den kan fordampe opp næringssalter til overflaten, fra gjødsel. Den kan tørke ut så det er vanskelig å vanne opp igjen, og den er egentlig bare et medium som planten kan holde seg fast i. Dette vet jeg fra mine første tyve år som planteskolemann og produksjon med forskjellige torvtyper og mengder av forskjellige næringsoppløsninger. Og derpå følgende bruk av giftstoffer.

Kompostjorden kan bli hard på overflaten, men den har ingen av de andre utfordringene. I hvertfall ikke om man bruker den riktig. Som alle vet så er det ikke åpen jord noe sted i naturen, med unntak av jordskredområder og rotvelter. Og ørkener. Jorden som ligger øverst hos plantene i naturen er kompostert plantemateriale. Akkurat som vår Ø-kompost for det meste består av. Derfor skal vi også tilstrebe et naturlig overflateskikt rundt planter vi dyrker, også i pottene til en stueplante. Det gjør vi ved å klippe opp forskjellig løv fra naturen og blader fra døde/gule blader på plantene inne, og blande inn dette i de øverste 2-3cm når vi potter om. Og så legger vi et 2-3cm livreddende løvlag rundt plantene oppå jorden. Noen vil kanskje si at dette ikke akkurat er «enklereblirdetikke», men dette kombinert med en gangs tilføring av LHP er nok til at du kun trenger å vanne dem resten av året. Det synes jeg er enklere enn alt jeg har gjort før med torvjord, ofte gjødsling, og sykdomsproblemer.

Hva om det ikke fungerer?
Nedenfor følger en rekke faktorer som hver for seg, eller i kombinasjoner, kan være medvirkende årsaker til ulike utfordringer.

Det dreier seg mange ganger om nye planter som kommer fra lyssterke, varme, fuktige veksthus. I stuen hjemme, i nye og omvendte omgivelser, må plantene bruke energi til å danne beskyttende vokslagceller på bladoverflatene for å motstå vanntap i tørrere rom. Over har vi også forklart hvilke problemer som kan oppstå i forhold til lys/temperatur.

Noen av dere er entusiastiske nybegynnere. Og har liten erfaring med planter. Man skal faktisk kunne se et par ting underveis, som kan medføre problemer, for å kunne løse dem tidsnok. Slikt kommer med erfaring.

Når man så legger til at mange av dagens trendye planter absolutt ikke er nybegynnerplanter, så kan det også være en årsak. Mange populære stueplanter trenger temmelig spesialiserte forhold. Vi har prøvd å gjøre dette forståelig i vår informasjon, ved å nevne forskjellig måter å tilpasse jorden til disse litt mer sartere skjønnhetene. Blande mer løv i hele jorden, og sørge for ekstra mye fuktighet med innblanding av mosefelt etc.

Noen har også fjernet mye av den gamle jorden ved ompotting. Det kan gå godt, men også ha katastrofale følger for de plantene som har et sart og finfordelt rotnett av nesten usynlig røtter i den jorden du fjerner. Da vil planten raskt kunne falle sammen. Dette er avdekket som årsak nummer en hos de fleste, gjennom samtaler og korrespondanse.

En jord passer ikke til alle planter. Det er viktig å lese seg opp på den arten man har, og tilpasse jorden til hver enkelt. Men så, prikle og pottejorden, er super til kanskje ni av ti arter. Med den forutsetning at du lager en jordoverflate som beskytter jorden.

Noen har også avvikende oppfatning av hva vått eller tørt er, og graden av lys. Noen vet kanskje ikke hvor stor skade en varmeveksler/ ovn/ luftstrøm kan gjøre, eller at man stadig kommer borti en plante. Det siste medfører nesten alltid at den kaster et slikt blad som står i veien for rutinemessige forstyrrelser.

Vi er alle forskjellige, og noen synes det er mer interessant å holde planter med biologi, mens andre sverger til torv og kjemi. Jeg er like fornøyd med dere alle, men ut fra min over femtiårige yrkesmessige erfaring med begge deler, så synes jeg at valget er lett. Det eneste jeg trenger å tenke på er å gi de godt vann:)